søndag 1. desember 2019

Sol, salme og himmel i vranglås

Jeg sitter under dyna og hører på "Pianostykker fra en Bygård". Det bør du prøve.

Nå som første søndag i adventsmørket ligger tykt og gråsvart utenfor, og jeg fortsatt er litt våt i håret flere timer etter snøværet jeg kom inn fra, og jeg fortsatt har litt Kakao Noir-smak i munnen etter timen på den nye Dromedar sammen med I, og jeg tenker at jeg er heldig, siden det faktisk var billetter igjen til favoritt-favoritt-julekonserten min om tre dager, og de jeg har lystest til å dra dit med  hadde tid, og det fortsatt plinger i Messenger fra alle som har lyst til å spise plantejulebord med oss neste tirsdag, og tante og jeg skal feire julaften for oss selv, og jeg har bestilt flybillettene, og jeg har nyttårsplanene nesten klare, og alt kanskje bare ordner seg, og hunden ligger og klukker i søvne i stua, og lyset er mjukt og pianotonene vakre (nå har de forresten skiftet til Bugge Wesseltoft), og klokka er 20.42 når jeg ser på den, og jeg kunne tenke meg å bare bli liggende her resten av kvelden.

Men helga var bare en liten, lun, slumrende puddersnøfonn mellom stasjonene. Transportmidlene. Hotellrommene med god frokost. Så nå må jeg pakke og gå.