I dag så jeg mitt snitt til å forville meg (og mine intetanende taco-feller) inn i en lingvistisk diskusjon. Det liker jeg altså så godt. Denne gangen handla det om refleksive verb, som jeg håper at det heter... I engelsk, og en del andre språk, skiller man på å lære og å lære bort - learning and teaching. På norsk kan man jo godt bruke uttrykket 'å lære seg noe' -- og det går det vel an å oversette til engelsk, kom vi fram til. 'To teach oneself something'. Men da dreier det seg kanskje mer om et selvstudium, det å lære seg noe helt på egenhånd. Den innbitte, ensomme formen for læring er det, hvis man skal lære seg noe selv. For så vidt på begge språk. Tror vi. Åh, var man bare litt bedre i engelsk! Er det noen som vet om det er sånn?
Nå om dagen lærer jeg fryktelig mye forskjellig, i begge betydninger. Jeg treffer så mange spennende folk, som vet og kan så mye annet enn det jeg vet og kan. Og det skjønner jeg, og jeg får vite nye ting hver dag. Tenk om hele 2011 blir sånn. Hælle måne, så vis jeg kommer til å bli.
På den andre sida, har jeg lært bikkja både å finne matskåla si og å hjelpe meg å finne busstopp. Det er sånn det fungerer. JEG lærer ting AV erfarne og innflytelsesrike mennesker, og lærer BORT ting til en hund... Men heldigvis ikke en hvilkensomhelst hund; han er et mirakel og han glitrer.
Og så fortalte jeg store deler av de samme taco-folka hva pirater bruker svart lapp til, og hva som er konseptet bak punktskrift.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar