søndag 17. april 2011

Du! Di kølle.

Jeg kjenner en slags godhet nå. Den er der et sted. Den ligger i mellomgulvet og flimrer, temmelig lakserosa og grell i fargen. Den holder seg nok der nede i mellomgulvet også. Så mye samarbeid kan vi mønstre, den og jeg.

Denne følelsen har jeg lirket fram til ære for deg.
Du! som jeg har kjent siden jeg var liten jente.
Du! som er så dyktig på finurlige overtalelser og tilforlatelighet.
Du! som legger merkelige ord og handlinger i menneskene rundt meg.
Du! som får meg til å gjøre ting jeg ikke kler, og til å savne meg selv.
Du! som forandrer alt.

Du! Ta og skjerp deg.

Jeg betaler de mest eksklusive avdrag til deg. Men det er først når du begynner å snike til deg pengene mine at jeg tar affære. Tenk det.
Nå sist kosta du meg den teiteste tusenlappen jeg har betalt noen gang. For ikke å snakke om humøret. Selvrespekten. Tida. Du kryssa visst en grense der. Du burde nok ha passa litt bedre på, for nå har du blitt for dyr for meg. Jeg har gjennomskua deg, og jeg gidder ikke trynet ditt mer.

Du sier: - Du, ja. Psst. Du ser det du vil se.
Og: - Du klarer akkurat så mye som det passer deg å klare. 


Nei. Du får andre til å si det. Til å tro det. Andre, som jeg har respekt for, og som jeg egentlig stoler på. Du er dæven shteike meg ikke lite frekk.

Men nå har jeg tenkt å sitte her en stund. Jeg skriver tre lister; 

Tre fritidsinteresser
( - som man ønsker å fylle tida med, til glede og inspirasjon)
* Å spille på musikkinstrumenter
* Å lære seg språk
* Å gå lange turer om kvelden


Tre personlighetstrekk 
( - som man, med viljestyrke, kan fremheve eller fortrenge etter hva situasjonen krever) 
* Å være makelig anlagt
* Å være sosial
* Å være løsningsorientert


Tre karakteristika
( - som bare er blitt tildelt en, og som ikke passer under andre kategorier) 
* Å være lys i huden
* Å ha en funksjonsnedsettelse
* Å være trøtt ofte


Jeg skal sitte her og elaborere rundt dette som jeg har skjønt nå. Jeg skal bruke alt jeg har fått vite om hukommelse og læring, i lange psykologiøkter som egentlig smakte mer enn de kosta. Endelig kom det til sin rett! Jeg skal få formidlingsevne. Jeg skal lage meg et svar som bare kan rulle ut av meg neste gang du dukker opp. Så alle kan få være med på notene.

Du! Pass deg. For nå forstår jeg deg snart i hjel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar