Endelig har jeg en unnskyldning for at det flyter i leiligheten min. For det gjør det. Men det er så greit med flyttekaos. Det legger seg over det vanlige rotet som et støvete, nostalgisk golvteppe, og skjuler det på beleiligste vis.
Nostalgi, ja. Jeg kan ikke nevne hvor mange ganger jeg har tenkt 'herregud, så ufattelig mye drit man har liggende, dette går jo ikke an!', for i samme sekund å ergre meg over hvor uoriginal en sånn tanke er blant alle som har flyttet en eller annen gang. Eller bare rydda en bod. Jeg vil heller legge merke til alle de små skattene man finner, som man helt hadde glemt - eller ikke visste - at man hadde. Det er som å få masse små pressenter av seg selv, helt plutselig! For ikke å snakke om alle de små gavene man ikke har plass til i de fem eskene man har å stappe livet sitt nedi, men som man kan gi til andre.
Nå sitter jeg og skriver med en liten vikingaktig sagaring på fingeren, som jeg fant i mammas smykkeskrin. I en liten, vakker bok med sløyfe og 'Best Wishes' har jeg plastet inn gamle fotografier (og en festsang fra slutten av 80-tallet), og i en gullfarget liten pappeske ligger en bunke fantastiske kunstkort som skal skimre på veggene i den nye casa di krissatoska.
Når jeg flytter, går jeg visst inn i samme slags surrealistiske boble som jeg gjør når jeg skal ha eksamen. Nesten alt annet ryddes bort, jeg holder meg i leiligheten og får sakte sortert ut alle små fjell av eiendeler og flyttebekymringer. Hunden og jeg begynner med natt-turer fordi all velsignet flyttehjelp jeg får, stort sett skjer om dagen. Vi handler böreck på 7-Elleven, leser sterke historier fra den amerikanske retts-og mediaverden, og går oss bort under middnattsola. Disse ukenes soundtrack er The Free Design, Mezzoforte og Estherorkester, så du kan jo bare tenke deg.
Jeg forsvinner inn i en konkylie av minner og fremtidsplaner. Det føles fint, men jeg er glad det ikke skjer så ofte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar