Jeg
Sover.
Hele tiden.
Bortsett fra hele natta før min første dag i NAV-praksis, enda jeg er for trøtt til alt, til og med til å tenke og til å lese "Snabba cash". I stedet ligger jeg oppe og spinner på saker som har gått bra, og saker som har gått galt, og saker som kan gjøre begge deler i framtiden, som, mens vi er inne på det, nærmer seg gjennom en kubikk-kilometer sirup.
Jeg lurer på hvor energien min holder hus, og om det er lurest å begynne med å rote i skuffene etter nøkler til det huset, eller om jeg heller først skal se etter det på GoogleEarth. Jeg tegner et digert spørsmålstegn over rubrikken for Orden og Oppførsel. Midt i at jeg endelig har begynt å fylle opp inspirasjonsbegrene igjen, og midt oppi ønsket om å kunne hoppe ut soveromsvinduet, sprette ut på fortauet, suse til byen, lese kilovis av bøker om det beste jeg veit -- folk, møte tonnevis av det beste jeg veit -- folk, lære å danse, lære å strikke, lære yoga, gjøre verden -- jeg og hunden, så ender historia likevel i ei seng eller en sofa eller på en skulder eller et gulv eller et buss-sete, der jeg sover. Eller lurer.
Jeg grubler på hvor mye som er meg og min person, og hvor mye som er all energien jeg bruker på å stable på plass dagene mine mens jeg har et sansetap og noen svært levende nervetråder og noen spennende historier.
Og så kan man lure på hvorfor jeg ikke bare gjør noe for å forandre på det hele. Synger mer. Begynner i et teaterensemble. Overtaler noen til å coache meg i form. Tvinger hunden til å løpe en time med meg hver dag. Blir verdens verste jævligste vandrende blindeorakel. Blir verdens beste CouchSurfer-vert. Kjøper en leilighet. Leier den ut og blir EVS-reisende i ei bygd utenfor Barcelona. Begynner å sminke meg igjen. Pakker fløyelsmørket rundt øynene og nekter å ta det vekk igjen, evvah-evvah-evvah.
Får gjort det jeg vil, liksom.
Alle reiser begynner vel med et opplagt sinn.
Nå synger små, runde fugler langt ute i morgengryet.
Bedre lykke
I morgen,
da vel!
Du har god tid, Kristin. Det er riktignok lett å fortelle alle andre at de må ta det med ro og innse alt de er gode for, uten å klare å gjennomføre det samme selv, men du er litt ekstra inspirerende... Skulle ønske man kunne anvende rasjonelle tanker på følelsene sine. Jeg tror at du kan få til hva du vil, og heldigvis vil du mye, og har prioriteringene på plass. Vi får se om ikke jeg slutter å klage og gjør noen endringer selv snart. Kommer dog sannynligvis fremdeles heller til å sove fremfor å sminke meg mer om morgenen. Dessuten har jeg gitt opp neglelakk. Men det er ok. Et Doce Pares-offer. Her snakker vi problemer på høyt nivå. Man kommer dit man vil med innstilling og håp, bestemte hun seg håpefullt for.
SvarSlett