Dagen er blå blå blå, med en glødende, vennlig kule og en hvit kondensstripe på. Brystet og skuldrene mine er lakserosa. Og jeg har allerede fått "du er så veldig hvit og pen!" slengt etter meg av en leende, gyllenbrun dame på mottaket. Jepp, det er sommer i nord.
Egentlig ville jeg skrive et annet innlegg. Ett jeg kom på i går mens jeg skulle rekke noe gøy. Men det får jeg kanskje skrive etterpå, eller i morgen, eller en annen gang -- forhåpentligvis et stykke ut i fremtiden -- når jeg blir minnet på det igjen.
I dag vil jeg heller skrive om alt som minner meg om dette. Om den runde, kraftige stemmen til den afrikanske naboen min, som stiger opp fra plenen ved siden av de litt spissere, norske. Om den fine sommerkjolen jeg kjøpte på fredag, som får meg til å se ut som en fredelig, sommerlig tekanne. Om å oppleve at folk kommer og koser seg, sola skinner og alt - til og med mitt tvilsomme musikkvalg - blir suksess på Gatefesten vi jobba så lenge med. Om min første soyagrillpølse. Om turer med Michael Ende på den blå iPoden og bikkja i bånd. Om Rayban-briller, is og bikkja i sele. Om pakking og prekivering. Om sjasmin-kremen jeg holdt på å kaste, men heldigvis beholdt, og som lukter fryd og sol. Om å få taco og sjokolademousse. Om å få klemmer. Om å ha venner. Om å ha familie. Om å få ting gjort. Om enten knekkebrød med honning eller havregryn med melk. Om blomster ved et rosa marmorhjerte. Om å skråle brylluppssanger og å ha glemt å lukke vinduet. Om Veet og glovarme bilkupéer. Om sandaler med glass-steiner på. Om bildeløse vegger. Om at alt snart forandrer seg og blir spennende, og om å være så heldig.
Det er dét jeg skriver om i dag.
Hurra, ENDELIG fikk jeg til å kommentere igjen :-D Ville bare si at skribleriene dine sprer så ufattelig mye lys og varme, og ikke minst håp! Og det kommer til å bli så bra <3
SvarSlett